Den svarte dagen - 22.07.11

Det er ufatteleg. Det finst ikkje ord.
Terrorangrep på vårt lille land, Norge, regjeringa vår, demokratiet vårt. Dei unge, begava, den kommande generasjon.

Ingenting blir nokon gong som før. Før kjem aldri meir igjen. Sorga er ein dyster følgesvenn. Livet er så sårbart og skjørt. Før det står i blomst er det over. Gje dei evig kvile og la evig lys skine på dei. Dette syng visesangar Bjørn Eidsvåg. Eg græt med alle i den vonde sorga.

Eg var i Oslo i dag og såg med sjølvsyn det ufattelege. Roser over heile byen, tydelege spor etter glasbrot og knuste ruter. Vanvittige sterke krefter har vore i sving.

For ungdomane som overlevde på Utøya må det ha vore eit mareritt. Eg torer ikkje tenkje på såra dei har fått i sjela. Eg jobbar med born og unge. Dette er eit angrep på nerven av det vi held på med.

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm
- vie deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt, menneskets verd.
For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,
dø om du må - men,
øk det og styrk det!
Krig er forakt for liv,
fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Tekst: Nordahl Grieg.

Til minne om dei falne på Utøya og i Oslo 22.juli 2011.